I disse dager offentliggjør Financial Times (FT) en av sine rangeringer. Denne gangen handler det om studier avisen selv kaller for Master in Management. Tittelen kan forvirre folk som har tilknytning til BI, siden BIs Master of Management – studier er erfaringsbaserte og modulbaserte. Det FT mener er derimot det vi kaller for Master of Science, som er heltidsbaserte mastergrader over to år, og som holder en innholdsmessig vinkling som er mer analytisk og forskningsbasert enn de erfaringsbaserte mastergradene.
Hver skole får melde inn ett studium hver, og BI har fått vurdert sitt siviløkonomstudium. Vi havner på 48. plass av 50, som er samme plassering som i fjor.
Skal vi være fornøyd med det? Både ja og nei.
Det er i seg selv godt gjort å komme med på listen. Det er hundrevis av skoler som tilbyr Master of Science – studier i økonomi og administrasjon. Bare i Norge er det nå ti skoler som tilbyr studier som leder fram til siviløkonomtittel. BI er uten tvil i hovedfeltet av de beste skolene i Europa!
Men vi bør ikke slå oss til ro med det! Selv om det er trangt om plassen oppover på listen, og stor stabilitet i rangeringen, er det mulig å klatre. Det er heller ingen unnskyldning at vi befinner oss i Skandinavia, som er langt vekk fra sentrum av Europa. Det er nemlig ikke tvil om at det spiller inn. Nærhet til de store studentmarkedene betyr mye – Franske studier okkuperer fem av de åtte øverste plassene! Oslo er ikke så trendy som Paris!
Dette er allikevel ikke hele bildet. NHH er på plass 35, Helsingfors på 31, København på 22, og Stockholm på (imponerende) 12.plass.
Hva er BIs sterke og svake sider?
FT-rangeringen legger stor vekt på hvordan det går med studentene tre år etter studieavslutning. Her er bildet slett ikke dårlig: Lønnsmessig ligger BI-studentene på plass 22, ”Value for Money” på plass 26, karriereutvikling plass 34, mens 70 prosent sier at studiet har oppfylt de målene de i sin tur hadde med å begynne på BI.
Der vi skårer særlig dårlig er på jobbformidling. Europeiske skoler legger svært stor vekt på karriereservice, og legger mye arbeid ned i å formidle studentene til deres første jobb. På BI har Næringslivsutvalget/karrieredagene stått for mye av dette, mens vår egen karriereservice har kommet noe mer i skyggen. Jeg har stor respekt for det arbeidet studentene selv har drevet på dette området. Men jeg er glad for at vi nå samarbeider mer, slik at også BIs rolle kommer tydeligere fram.
Et annet område som teller tungt i rangeringen er andel kvinner og omfanget av internasjonalisering. BI kommer et godt stykke ned på listen når det gjelder kvinneandel i staben (37), og enda lengre ned når det gjelder andel kvinnelige studenter (47). Vi ligger tilsvarende plassert når det gjelder innslaget av internasjonale studenter og internasjonalt faculty. På begge disse områdene går utviklingen i riktig retning, men altså ikke fort nok.
Det siste området jeg vil nevne er akademiseringsgraden i staben, målt ved andel av de faglig ansatte som har doktorgrad. Med sine 55 prosent kommer BI her langt ned på listen. Vi skal drive forskningsbasert undervisning, så dette tallet kan godt være høyere. Og utviklingen går også her i riktig retning. Men samtidig legger BI stor vekt på formidling og næringslivsrelevans. Vi legger stor vekt på å ha folk i staben som er orientert om forskningsfronten, og innretter sin undervisning deretter, men som samtidig har selve undervisningen som hovedoppgave. Vi skal skifte balansen i retning flere med doktorgrad, men vi ønsker å føre videre BIs tradisjon med å ha i staben folk som setter undervisningsoppgaven i høysetet.
Det siste punktet reiser et viktig spørsmål: Hvor mye skal vi innrette oss etter FT sine kriterier? Dersom alle skoler løper etter de samme kriterier, mister vi vårt særpreg, og dermed våre strategiske fortrinn. Det vil være en dødslinje.
Eller sagt på en annen måte: Hvor my skal et lite redaksjonsmiljø i Financial Times få bestemme hvordan BI skal innrette seg?
På en måte har vi ikke noe valg. Skal vi trekke til oss gode studenter og være interessant for ledende bedrifter må vi hevde oss i rangeringene. Men vi må ikke gå så langt at vi mister vårt særpreg. Da får vi problemer!