Som jeg skrev i min blogg for en uke siden blir BI ofte kritisert for å legge for lite vekt på etikk i vår undervisning. Jeg mener at kritikken er gyldig et stykke på vei. Vi kan bli enda bedre på dette området. Men uten at de skal være noen unnskyldning: Jeg skal like å se de som ikke har et forbedringspotensial på dette området!
Mye av kritikken av BI synes jeg imidlertid treffer dårlig, og gjenspeiler at etikk er et av de mest misbrukte begreper i dagens samfunnsdebatt. Før jeg går inn på hvordan det skjer er jeg nødt til å gå litt inn på selve etikkbegrepet.
Om etikk
Etikk er læren om hva som er rett og galt å gjøre. Det sier seg selv at det er vanskelig å finne fram til absolutte sannheter i så måte. Noen vil si at et minstekrav til etisk handling er å følge loven. Men da vil andre si at det kommer an på hvordan loven er kommet i stand, og at det finnes situasjoner der sivil ulydighet er legitimt. Et annet eksempel kan være synspunktet om at det alltid bør betraktes som uetisk å ta andres liv. Imidlertid vil de fleste akseptere selvforsvar som en etisk begrunnelse for å fravike dette, noe som reiser spørsmål om hvor grensene går for hva som er etisk selvforsvar. Et tredje og siste eksempel er at korrupsjon alltid er etisk uforsvarlig. Men hva dersom korrupsjon av en lokal krigsherre er nødvendig for å slippe fram med en hjelpesending til en sultende befolkningsgruppe?
Disse eksemplene er tatt med for å illustrere at det er vanskelig å sette opp absolutte kriterier og regler for hva som er etisk forsvarlig handling. Som regel innebærer etikk å ta stilling til vanskelige dilemmaer og avveininger i verdispørsmål. Det innebærer ikke at alt er like akseptabelt, men at man ofte må gjøre vanskelig avveininger i det enkelte tilfellet. Ulike personer og samfunn kan falle ned på forskjellige konklusjoner, avhengig av deres verdisett.
Når man lager en etisk regel bør man derfor forholde seg eksplisitt til de dilemmaer man må avveie før man når fram til sin konklusjon. Det er to farer i den forbindelse. Det ene er at man i kulturrelativismens navn sier at den enes verdier er like gode som andres, og at man må akseptere fullt mangfold. Både bedrifter og samfunn som på denne måten unngår å ha tydelige kjerneverdier risikerer kulturell forvitring og anomi. Den andre faren er å si er at det bare finnes ett verdisett som er gyldig for alle, og gi seg selv moralsk rett til å forkynne og presse dette på andre. En slik etnosentrisme, der egne verdier og egen kultur betraktes som overlegne alle andre, kan gi opphav til intoleranse og i verste fall diktatur og imperialisme.
Misbruk av etikkbegrepet
Så tilbake til spørsmålet om hvordan etikkbegrepet kan misbrukes. En måte som ser ut til å bli stadig vanligere er at begrepet brukes som et retorisk knep for å gi egne verdier ekstra gjennomslag. Egne holdninger og synspunkter, som gjenspeiler politiske holdninger og sympatier som bør uttrykkes og avveies gjennom åpent ordskifte, forsøkes unndratt demokratiske prosesser ved å framstille dem som de eneste etisk holdbare standpunktene. Det å framstille egne synspunkter som etiske og andres som uetiske har etter hvert fått en retorisk kraft til å få debatter til å forstumme, og slik brukes begrepet som hersketeknikk.
Denne formen for misbruk av etikkbegrepet brukes blant annet av organisasjoner som representerer særinteresser. Deres formål er som navnet sier å fremme og ivareta spesielle interesser. Andre hensyn og interesser ligger utenfor deres virkeområde. Ved å fremstå som de eneste bærere av gode formål, men samtidig ignorere andre hensyn og andres verdier, drar de oppmerksomheten bort fra de dilemmaer som ethvert etisk standpunkt bør ha et reflektert forhold til.
Etikk på en handelshøyskole
En vanlig misforståelse er at etikk er et eget fagområde som kan og bør undervises som egne kurs på BI, eller plasseres på bestemte steder med egen overskrifter i våre studieplaner. En innføring i grunnleggende etisk teori kan selvsagt behandles slik. Misforståelsen oppstår når man tror at man kan telle opp antall etikk-kurs, eller antall ganger etikk er nevnt i studieplanen, og ut fra det si noe om i hvor stor grad etikk er ivaretatt i undervisningen. Noen av BIs kritikere faller i denne fellen. Selvoppnevnte etikkeksperter har vært frempå med kulerammen og kartlagt hvor ofte etikk er nevnt i våre studieplaner. Så har de funnet ut at det er nevnt sjeldnere hos oss enn på andre skoler, særlig innenfor bachelorstudiene. En slik framgangsmåte grenser til rent sjarlataneri. Det ser bort fra at etikk handler om å forholde seg til etiske dilemmaer i tilknytning til de substansielle temaer som oppstår innen økonomi, markedsføring, administrasjon og ledelse. Etikk i undervisningen i slike fag består i å ta opp til eksplisitt refleksjon og diskusjon verdimessige dilemmaer som reises i konkrete og aktuelle anvendelser av fagene. Jeg vil påstå at det er større fare for å ignorere etikken ved å isolere det som egne kurs og temaer i undervisningen. Da behandles etikken som et eget fagfelt, riktignok et interessant sådan, som man kan isolere og ”gjøre seg ferdig med” i et eget etikk-kurs. Da er sjansene større for at det hele kan gå i glemmeboken, sammenlignet med om man er blitt trent til å forholde seg til etiske dilemmaer som en integrert del av sine kjernefag.
På BI arbeider vi nå systematisk med å integrere etiske refleksjoner i alle fag. Vi har nettopp gått gjennom en revisjon av våre sytten bachelorstudier, og formulert læringsmål for disse. Her spesifiseres holdningsmål som ett av tre mål på hva studentene skal ha ut av kurset. Sentralt i den forbindelse er nettopp å oppøve en reflektert holdning til de verdimessige og dermed etiske dilemmaer som utøvelsen av faget reiser. Jeg skal være den første til å innrømme at vi står overfor et betydelig nybrottsarbeid på dette området. Etiske spørsmål har hittil hatt en relativt perifer plass i våre fagområder, noe de for øvrig har til felles med en rekke andre fagområder på andre skoler enn handelshøyskoler. Men vi er på gang, og jeg er overbevist om at vi følger den riktige strategien når vi ruster opp etikkens plass gjennom systematisk integrasjon fagområdene.
Hvor langt strekker BIs ansvar seg?
Hvor langt går BIs ansvar for etikkens plass blant personer med utdanning i våre fag? Vi har åpenbart et ansvar for å trene studentene i å gjenkjenne og avveie etiske spørsmål som de vil stå overfor i utøvelsen av faget. Dette bør ikke ta form av å trene dem i fastlagte etiske regelsett over hva man bør og ikke bør foreta seg, siden det vil tilsløre etikkens kjernetema, som er avveining av verdipregete dilemmaer.
Derimot kan ikke BI ta ansvar for hvordan våre studenter vil opptre når de kommer ut i næringslivet. Vi skal gi holdepunkter for etisk refleksjon, men til syvende og sist er det opp til den enkelte person og den enkelte bedrift å konkludere om hva de bør gjøre, og ikke minst ta ansvar for sine egne konklusjoner. Noe av det verste vi kan gjøre er å overta ansvaret for handlinger som foretas av næringslivet, siden det vil gjøre det mindre nødvendig for ansatte og bedrifter å selv ta stilling til etiske dilemmaer, og stå for sine valg. Det vi minst av alt trenger er at BI og andre handelshøyskoler bidrar til etisk ansvarsfraskrivelse blant næringslivets aktører!
Vi kommer sent, men vi kommer godt!
Jeg mener vi er på god og riktig kurs når det gjelder håndtering av etikk på BI. Eller for å skrive litt om på Aleksander Kielland: Vi kommer sent, men vi kommer godt!