Når tema først er flybussen, var det der min første panikk oppstod. I det jeg først oppdaget at jeg var på vei til noe jeg ikke visste noe om, i verste fall et halvt års opphold uten noen venner, hadde jeg mest lyst til å løpe ut og tilbake til flyet. Uansett om du reiser til Danmark eller Kina er spenningen om hva som vil skje den samme. Det viste seg at det ikke var noe å bekymre seg for. Da jeg ankom mitt kollektiv bestående av 14 mennesker, var det allerede full fest i stuen og isen ble brutt med det samme. Allerede to dager senere begynte introduksjonsuken med 150 nye Erasmus-studenter å bli kjent med. En slitsom, men utrolig morsom uke! Det er utrolig hvor like man kan være til tross for at man er fra to helt forskjellige steder i verden. Til tross for at det sosiale livet er det beste med utveksling, er man jo faktisk er der for å gå på skolen. Noe av det mest krevende for meg var bruk av engelsk som undervisningsspråk. De danske universitetene krever også at studentene er mer aktive i timene enn det jeg er vant fra BI. Jeg glemmer nok aldri det øyeblikket jeg holdt et 20-minutters foredrag på engelsk foran 30 skumle internasjonale studenter. Heldigvis gikk det bra, og nå er jeg herdet for liknende krav i fremtiden.

Når jeg nå skriver dette leserbrevet har jeg to uker igjen av oppholdet, og det er vanskelig å si hva jeg kommer til å savne mest. Kanskje det er de små øyeblikkene som å rusle rundt i den brostensbelagte kardemomme-aktige byen med en kald iskaffe og se på menneskene sole seg ved kanalen. Det kan være den herlige stemningen på de mange studentfestene og alle utkledningskostymene jeg lagde til disse. Helt sikkert vil jeg komme til å huske dansing og øl for 20 kroner i Klubben på skolen hver torsdag, og lykken det bragte med seg da jeg fikk vite at jeg bodde 5 minutter fra stranden da det ble 25 grader i juni. Når jeg nå ser tilbake på et halvt års opphold (dokumentert på over 1000 bilder på facebook) og sier farvel til nye som reiser hver dag, er det vanskelig å ikke gråte. Dette har på mange måter vært det beste halvåret i mitt liv, fyllt med flere minner enn man kanskje oppnår på flere år. Men som min danske venn Peter sa: ”ikke gråt fordi det er over. Smil fordi det skjedde”.